Noe nytt?

Suzannes historie

Posted: tirsdag 11. juli 2017

31-årige Suzanne bor sammen med sine kjære familie i West Yorkshire i England. Alle i familien kommer egentlig fra Norfolk, men de flyttet til dette området etter en fryktelig tragedie da hun var bare 8 måneder gammel. Hun ble fanget i en husbrann og fikk forferdelige brannskader over hele kroppen, og det endret livet for familien. Legene var overrasket over at hun overlevde. På grunn av omstendighetene ble hun adoptert. Hun fikk en hengiven familie som ble svært glad i henne, og siden den beste medisinske behandlingen fantes i Yorkshire, flyttet de nærmere sykehuset da hun var 7 år.

Vi hopper frem i tid, og Suzanne har fullført utdannelsen sin innen bedriftsledelse, men hun kjempet for å finne en jobb fordi hun ble ferdig under den siste konjunkturnedgangen. Hun arbeidet som frivillig i mange år for å få erfaringen hun trengte fra arbeidslivet. Siden 2012 har hun arbeidet for hjelpemiddelsentralen i Bradford og Airedale. Det var i 2015 at blæren sluttet å virke ordentlig, og det ga henne voldsomme smerter. Men det var bare på grunn av en observant sykepleier at problemet ble funnet, for det vokste frem et enda større problem.

Suzanne sier:

“Jeg hadde virkelig vondt i magen, og diaré også. Alle trodde det var et problem med tarmen, men de fant ikke ut hva som var galt. Jeg ble lagt inn som øyeblikkelig hjelp etter at smerten ble verre, men fikk ingen diagnose. Det var da en sykepleier la merke til at blæren ikke tømte seg ordentlig. Mesteparten av tiden hadde jeg faktisk en helt full blære – og så var problemet identifisert.

“Jeg fikk tilpasset et midlertidig kateter og vi håpte at det ville virke, men blæren ble ikke tømt. Jeg fikk deretter et suprapubisk kateter gjennom magen min hjemme, fordi på dette tidspunktet kunne jeg ikke arbeide. Jeg hadde smerter hele tiden, og til slutt var jeg sykemeldt fra arbeidet mitt i 5 måneder.”

Det var nå januar 2016, og Suzanne utviklet en infeksjon i huden der kateteret hadde gått inn. En kombinasjon av dette og kronisk smerte brakte frem vurderinger av hva som kunne gjøres. Suzanne kunne ikke holde ut smerten lenger. Hun sier:

“Jeg kunne ikke gå på arbeid, jeg hadde vondt    Jeg hadde ikke noe liv, det var en enkel beslutning ... Jeg måtte legge ut en stomi.”

Suzanne ble operert i juni 2016, og smertene forsvant som dugg for solen. Hun var faktisk tilbake i arbeid 8 uker senere.

“Det var strålende. Jeg likte ikke å være hjemme, jeg hadde mistet 18 måneder av livet mitt og jeg var desperat etter at noe måtte virke. Når det gjorde det, var det fantastisk.”

Suzanne fikk imidlertid noen problemer med stomien. Hun trengte en pose som hun selv kunne tilpasse og skifte, og sammen med stomisykepleieren fra Salts, Sarah Ashworth, fant de ut av det Hun bruker en Salts konveks urostomipose sammen med en nattpose. Dessuten har hun en utrolig følsom hud som har gjort noen løsninger umulig. Igjen har Sarah og Suzanne jobbet seg frem til et godt resultat.

Etter 18 slitsomme måneder er Suzanne nå tilbake og fyller livet med arbeid, studier og frivillig virksomhet. Hun er jobber som frivillig administrator for støttegruppen i Airedale og Bradford for amputerte, “Out on a Limb”. Hun studerer også på det åpne universitetet for å ta en eksamen i historie. Hun ønsker at hun en dag skal på arbeide på et museum – og hun vil gjerne reise til Roma for å se å de gamle ruinene.

I det vi avslutter vår tur til vakre Fountains Abbey med sine ruiner og hager med bekker og tjern en vindfull vårmorgen i vakre Yorkshire, ber jeg Suzanne om en siste kommentar:

De siste 18 månedene har vært et helvete på jord, men alt er bra nå. Livet bringer mange utfordringer, men man må jo bare fortsette å leve.